B-menneske

Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i å sove på morgenen, når jeg hadde fri fra skole og jobb før kunne jeg gjerne sove til 12-1. Sånn var det før jeg ble gravid også, siden jeg jobber turnus var det dager da jeg sov til 12 før jeg skulle på jobb. Det er jo så god å sove på morgenen/dagen. Ulempen er jo at jeg sleit veldig med å sovne på kvelden igjen.

Da jeg ble gravid forandret søvnmønsteret seg, det var ikke like lett å sove om morgenen lenger. Fra uke 25 sov jeg veldig dårlig generelt, de siste 5 ukene sov jeg nesten ikke i det hele tatt og de siste 2 ukene sov jeg 1-2 timer i døgnet (det kaller jeg egentlig ikke for søvn, men dupp). De første ukene etter Benjamin kom til verden var han veldig dårlig på å sove, men det ble bare bedre og bedre. Nå sover han fra 19-06 ca. For meg er det fortsatt natta når klokka er 6, jeg sliiiiter virkelig. Så jeg tar han inn i senga vår for å få han til å sove litt til, før gikk det veldig bra, da sov han kanskje til 8, fikk mat og sov 1 time til. Nå er han våken/halv våken fra kl 6-7, får mat og sover ca 45 minutter til. Det er aaaalt for tidlig for meg å stå opp da, men jeg har jo ikke noe valg..hehe

Er jo veldig koselig å stå opp med han og da, når han skjønner at vi skal stå opp blir han kjempeglad og spreller med armer og bein i senga :)

Heldigvis har Jørn og jeg hver vår dag i helga, så jeg får hvertfall 1 dag i uken som jeg kan sove litt lenger og det er veldig godt!

Er du a eller b-menneske?