Kärlek och stålull

Denne boken er skrevet av Lisbeth Pipping som vokste opp med en utviklingshemmet mamma. Hun og søstrene ble ikke sett av samfunnet og vokste opp under forferdelige kår, de dusja maks et par ganger i året, hadde aldri rene klær, hadde ikke laken på sengene og det var ikke hver dag de fikk mat, moren slo de og snakket nedlatende til de. Lisbeth ble mobbet gjennom hele grunnskolen og hadde en forferdelig hverdag. De var understimulert på det meste men mest av alt kjærlighet. Heldigvis er ting stort sett annerledes i dag enn de var på 60 tallet, men denne boken var utrolig gripende og det er så godt å se at Lisbeth Pipping til tross for en forferdelig barndom har fått utdannelse og har et godt liv i dag. Jeg lurer på hvor samfunnet var? Hvorfor var det ingen som grep inn?
Et stykke ut i boken skjønte jeg hvorfor boken het kjärlek og stålull, da Lisbeth var liten var det en episode hvor hun fikk en del maling på armer osv, moren brukte stålull!!!!!! å vaske henne med. Det var så mange episoder Lisbeth skrev om hvor tårene rant når jeg leste.

Her er et stitat fra boken:

Hur är det möjligt?

“Min mamma kunde inte sköta en tvättmaskin så därför fick hon aldrig någon. Men oss tre flickor fick hon sköta själv. Hur är det möjligt? När jag ser på oss tre och försöker hitta likheter med skötsel av en tvättmaskin finns det ju massor. Om man inte sköter oss barn på rätt sätt, om man inte kan läsa bruksanvisningen, går vi sönder. När det gäller barn går det inte att bara lämna in dem för reparation. Dessutom finns det inte någon tvåårig garanti. Barn får ha kvar sina skador av vanvård hela livet, så är det bara. Om man inte ger barn mat, värme, trygghet, kärlek och närhet så blir det som när man inte klarar av att sortera tvätten rätt. Det blir fel. Vi krymper som människor, vi fungerar inte bra och man kan se på oss att vi blivit missfärgade."

Jeg blir jo ganske så engasjert når jeg leser sånne bøker. Jeg har jo en jobb hvor jeg ser mange utviklingshemmede og ser at det er få av de som egner seg som foreldre. De fleste klarer ikke ta vare på seg selv og må ha hjelp og veiledning til de fleste dagligdagse gjøremål, enda skal de ha egne barn. Det bør være et kriterie at man klarer å ta vare på seg selv før man skal få barn. Jeg skjønner jo at man ønsker seg barn selv om man er utviklingshemmet, men da er det de rundt dem som må forklare hvorfor de fleste utviklingshemmede ikke bør få barn. Det er jo først og fremst barna man må tenke på i slike saker. De som er barnløse får jo ofte høre at det er ikke en menneskerett å få barn, det gjelder for

utviklingshemmede også.

Hva mener dere om at utvilingshemmede får barn?

Twilight

Da har jeg blitt bitt av Twilight basillen også, har lest ferdig Twilight (Evighetens kyss) nå. Skal se filmen i helgen og jeg gleeeeder meg :)
Jeg låner bøkene av Heidi, så i kveld skal jeg begynne på bok nummer to. Er litt rart, for jeg lever meg virkelig inn i det..hehe. Ja jeg er rar :p


Tatt fra http://www.filmweb.no/kino/article166853.ece

Bella Swan har alltid vært en smule annerledes, og har aldri brydd seg om å passe inn med de andre, trendy jentene på skolen. Når moren hennes gifter seg på nytt og sender Bella av sted for å bo hos faren i den regntunge lille byen Forks i Washington, har hun liten tro på at ting vil bli særlig annerledes.

Det er inntil hun møter den mystiske og veldig pene Edward Cullen, en gutt som ikke ligner på noen andre hun har møtt. Han er både intelligent og flink til å prate for seg, og han ser rett inn i sjelen hennes. Det tar ikke lang tid før Bella og Edward føres inn i en lidenskapelig og avgjort uortodoks romanse.

Edward kan løpe raskere enn en fjelløve, han kan stanse en bil med bare nevene - og han har ikke blitt synlig eldre siden 1918. Som alle vampyrer er han udødelig. Men han har ikke hoggtenner, og han drikker ikke menneskeblod. Edward og hans familie er nemlig unike blant vampyrer i valg av livsstil.

Bella er den store kjærligheten, tvillingsjelen, Edward har ventet på i 90 lange år. Men jo nærmere de kommer hverandre, jo vanskeligere er det for Edward å motstå den primale tiltrekningskraften han værer ved lukten av henne. Den kan i verste fall bety at han blir offer for et vanvidd han ikke kan kontrollere. Men hva kan de gjøre når Laurent og James, Cullen-familiens svorne vampyrfiender, kommer til byen, på jakt etter Bella?

Twilight er basert på den første boken til STEPHENIE MEYER som har opplevd enorm suksess med til nå fire bøker i serien. I Norge heter boken "Evighetens kyss".

Norske serier

Jeg leser tre bøker fra norske serier; Novemberbarn, Livsarven og Jordmoren. Det er serier som går over mange bøker, jeg startet med Jordmoren, så begynte jeg med Novemberbarn og til slutt Livsarven.

NOVEMBERBARN av Yvonne Fjeld

Det onde opphav

Uten å røpe for mye av handlingen, kan det sies at det på ingen måte er kristendommens budskap om nest-ekjærlighet som dyrkes på prestegården i Imredal. Her tuktes det i stedet. Særlig lar presten det gå ut over sine to yngste sønner, mens han hundser Judianna på annet vis. Hun blir totalt ignorert og demonstrativt oversett av sin far.
Det er hos tjenestefolket på kjøkkenet Judianna er hjemme. I spisestua, der presten og sønnene får servert sine måltider, er Judianna uønsket. Ikke en gang på sin egen konfirmasjonsdag får hun spise sammen med familien og de andre gjestene.

Dette er tatt fra: http://www.norskeserier.no/serier/novemberbarn/om_serien.htm

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle like denne serien, den handler om det overnaturlige og det er fra en prestegård, men etter å ha kommet gjennom den første boken var jeg solgt. Jeg syntes det er kjempespennende å lese noe som er litt annerledes :)


LIVSARVEN av Ann-Christin Gjersøe

Handlingen i romanserien Livsarven utspiller seg på ærverdige Gimle Gaard i Vestfold i 1880-årene. Her bor klokkestøperens familie, med døtrene Abelone og Ellen som sentrale skikkelser. Kusinen Blanche i Tønsberg er også nært knyttet til søstrene og gården. Dette er en handlingsmettet og hjertevarm beretning som spinner rundt de tre unge kvinnenes gleder, lengsler, sorger og lidenskaper, i en tid da kvinner sjelden fikk råde over sine egne livsskjebner.

Historien begynner en kald vinterdag i 1881, da doktoren blir hentet i all hast til gården. Fru Louise Gimle sliter med nok en hard barnefødsel, og familien frykter det verste. Som eldste datter må atten år gamle Abelone være både fødselshjelper og husfrue i en hektisk førjulstid. Men den dramatiske fødselen er bare den første i en rekke skjebnesvangre hendelser som rammer Abelones familie.
Den mørke vinterhimmelen ble forvandlet til en lysende bue
i alle fargetoner. Abelone klemte seg inntil kusinen.
De gikk inn i et nytt år. Et år hun visste ville forandre livene deres.
For alltid.
Dette er tatt fra: http://www.norskeserier.no/serier/livsarven/om_serien.htm
Dette er den serien jeg liker best. Når jeg leser denne blir jeg helt borte og kan lett lese hele boken når jeg setter igang (hvertfall før Benjamin kom til verden, nå har jeg ikke like mye tid til overs). Jeg anbefalte boken for mamma og Lena og de liker den også veldig godt :)


JORDMOREN av Sigrid Lunde (psevdonym)

Vi følger Astri fra hun kommer til Sæterdalen som nyutdannet jordmor i 1930, og inntil krigen slutter femten år senere. Arbeidet er fysisk og psykisk hardt, men også givende. Og det å være inngiftet i Storset-familien, gjør det ikke enklere. Astri er gift med den sjarmerende, men lunefulle Lars, men hun innser gradvis at kjærligheten til ungdomskjæresten Trond vedvarer.
Serien har et stort, men likevel oversiktlig persongalleri, og har fra flere kanter fått ros på grunn av de fargerike personene som nok har sine grunnleggende karakterdrag, men likevel påvirkes av omstendighetene slik at de blir spennende å følge. Ofte ser vi svake mennesker få en sjanse til å vokse, mens de vi liker godt til å begynne med, også kan avsløre mindre sympatiske trekk.
Sæterdalingenes underfundige humor og lune bemerkninger er ofte en lyst å ”lytte til”.
Forfatterens anstrenger seg for å gjøre handlingen spennende og fortettet, og skyr ingen anstrengelser for at hver bok – og hvert kapittel – er like gripende og fascinerende.

Vi er på slutten av 1920-tallet, og Trondheims-jenta Astri bestemmer seg for å utdanne seg til jordmor. Faren har et sterkt ønske om at hun skal bli lege, men kjæresten Trond støtter henne i å leve ut sin egen drøm – en drøm hun har hatt helt fra barndommen.

Astri går på jordmorskolen i Bergen, og får stilling som distriktsjordmor i Sæterdal, en bygd på Nordvestlandet. Arbeidet som distriktsjordmor kan være både ensomt og farlig, og ørsmå detaljer kan skille liv og død, men det er dette hun har ønsket hele livet. I serien følger vi Astri i hennes nye hverdag som jordmor. Vi følger henne gjennom dramatiske fødsler, bygdesladder, vennskap og kjærlighet.
Dette er tatt fra: http://www.norskeserier.no/serier/jordmoren/om_serien.htm
Dette var den første serien jeg begynte med, jeg har kommet til bok 30. Det er en veldig koselig serie, med mye spenning, men jeg syntes at det til tider kan det bli litt kjedelig og langtekkelig.


LESER DERE NOEN BØKER FRA NORSKE SERIER?