Det å være mamma

er det beste som finnes. Det er helt fantastisk få lov til og oppleve det største i livet. Det at et lite barn er så utrolig avhengig av en, det at jeg kan trøste han når han er lei seg, at jeg er den som betyr mest for han i hele verden, det er en veldig god følelse. Ja, det er veldig slitsomt til tider, jeg har ikke bare meg selv å tenke på lenger, Benjamin sine behov settes langt foran mine egne, tålmodigheten blir dårligere, man har dager med lite søvn, men alt dette glemmes bare ved et lite smil, eller den nydelige latteren som sprer seg i rommet eller når jeg titter på han når han sover. Tenk at jeg skal få lov til å være mamman hans for alltid

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Foreldre & Barn

Nå har jeg blitt vervet til å abbonere på Foreldre & Barn. Hadde tenkt å bestille abbonoment uansett, så da lot jeg Agneta verve meg så får hun en fin gave :) Mange gode tips om ting og tang der! Og blir mye billigere når man abbonerer.

Noen andre som leser Foreldre & Barn?

Jeg er så heldig

Noen dager tenker jeg masse på hvor heldig jeg er som har det så bra.
Jeg har verdens beste samboer,
en herlig sønn, det å få et barn er ingen selvfølge, så jeg føler meg priviligert som har fått oppleve det største man kan her i livet ♥
Jeg har et veldig godt forhold til familen min,
verdens beste søstre, svogere og nevøer.
Jeg har en utdannelse og en jobb jeg trives med
et fint hus som vi har det veldig bra i.
Jeg kunne ikke hatt det bedre
og jeg er så lykkelig!!

DEN FANTASTISKE FØLELSEN...

Da jeg gikk gravid var det flere som sa at det man føler for barnet sitt er ubeskrivelig, jeg skjønte ikke da hva de mente, for jeg var jo så utrolig glad i den lille babyen som vokste inni magen min.

NÅ skjønner jeg veldig godt hva de mente. Den kjærligheten jeg har for Benjamin er så utrolig stor og sterk at det blir vanskelig å beskrive det, jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive noe så fantastisk. Jeg trodde ikke at det var mulig å ha så mye kjærlighet for en så liten kropp.

Hver kveld når jeg legger meg (Benjamin har da sovet i ca 3 timer) så savner jeg han og gleder meg til han skal våkne dagen etter. Selv om jeg eeeeelsker å sove om morgenen så gleder jeg meg til å bli vekt av at han ligger og snakker, og det smilet jeg får når jeg titter ned i senga hans er noe av det beste som skjer i løpet av dagen.

Jeg vet hvor heldig jeg er som har fått et barn, jeg vet godt hvordan det er å kjenne på følelsen av: "Skal jeg aldri få oppleve å bli mamma". Men jeg var så heldig at jeg fikk oppleve det største i livet. Hjertet mitt blør for alle de som aldri får oppleve å bli foreldre :(

Den første tida som foreldre

Jeg syntes de første ukene var tøffe, jeg sleit med ammingen, lillegutt ville ikke ta puppen så vi måtte gi mme på flaske siden det ikke kom noe når jeg pumpa meg.
Benjamin gråt masse etter vi kom hjem fra sykehuset siden han var så sulten, og på Ahus var det ikke noe "hva gjør man om barnet ikke tar puppen" så vi dro jo hjem med beskjed om å gi 10-20 ml mme etter han hadde fått pupp, men det endte jo med at han nekta å ta puppen i det hele tatt og vi ga ca 30 ml mme til hvert måltid, Benjamin bare gråt og da vi ringte helsestasjon med en gang de åpnet fikk vi beskjed om at han skulle ha opptil 120 ml til hvert måltid, så vi hadde jo sultet den stakars lille gutten. Hvorfor i all verden fikk vi ikke beskjed på Ahus om hva vi skulle gjøre hvis det ikke funket med ammingen?

Jeg prøvde og prøvde med ammingen, men B bare skrek, til slutt orket jeg ikke mer og bestemte meg for at han ble flaskebarn. Etter å ha tatt den avgjørelsen var jeg veldig fornøyd og både Benjamin og jeg fikk det mye bedre :) Etter en stund ble det mye gråting på lillegutt igjen, da bytta vi morsmelkserstatning og bestilte time hos kiropraktor, det viste seg at han hadde låsning i høyresiden på nakken, stiv rygg og bekken. Etter det ble fiksa på ble han en skikkelig gladgutt :)



Hvordan syntes dere den første tiden var?