Da jeg gikk gravid var det flere som sa at det man føler for barnet sitt er ubeskrivelig, jeg skjønte ikke da hva de mente, for jeg var jo så utrolig glad i den lille babyen som vokste inni magen min.
NÅ skjønner jeg veldig godt hva de mente. Den kjærligheten jeg har for Benjamin er så utrolig stor og sterk at det blir vanskelig å beskrive det, jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive noe så fantastisk. Jeg trodde ikke at det var mulig å ha så mye kjærlighet for en så liten kropp.
Hver kveld når jeg legger meg (Benjamin har da sovet i ca 3 timer) så savner jeg han og gleder meg til han skal våkne dagen etter. Selv om jeg eeeeelsker å sove om morgenen så gleder jeg meg til å bli vekt av at han ligger og snakker, og det smilet jeg får når jeg titter ned i senga hans er noe av det beste som skjer i løpet av dagen.
Jeg vet hvor heldig jeg er som har fått et barn, jeg vet godt hvordan det er å kjenne på følelsen av: "Skal jeg aldri få oppleve å bli mamma". Men jeg var så heldig at jeg fikk oppleve det største i livet. Hjertet mitt blør for alle de som aldri får oppleve å bli foreldre :(
NÅ skjønner jeg veldig godt hva de mente. Den kjærligheten jeg har for Benjamin er så utrolig stor og sterk at det blir vanskelig å beskrive det, jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive noe så fantastisk. Jeg trodde ikke at det var mulig å ha så mye kjærlighet for en så liten kropp.
Hver kveld når jeg legger meg (Benjamin har da sovet i ca 3 timer) så savner jeg han og gleder meg til han skal våkne dagen etter. Selv om jeg eeeeelsker å sove om morgenen så gleder jeg meg til å bli vekt av at han ligger og snakker, og det smilet jeg får når jeg titter ned i senga hans er noe av det beste som skjer i løpet av dagen.
Jeg vet hvor heldig jeg er som har fått et barn, jeg vet godt hvordan det er å kjenne på følelsen av: "Skal jeg aldri få oppleve å bli mamma". Men jeg var så heldig at jeg fikk oppleve det største i livet. Hjertet mitt blør for alle de som aldri får oppleve å bli foreldre :(
Så fint skrevet, Marthe!:)
SvarSlettIkke rart man blir glad av å se Benjamin da, han er jo så god :D<3
Så fint innlegg, det er jo også helt sant. Den kjærligheten man føler for barnet sitt er en følelse som ikke er lik noen andre... Det er utrolig hvordan man kan bli litt oppgitt det ene øyeblikket, også glatter de over alt sammen med en gang de smiler til deg :)
SvarSlett