Nemo ble født 30 mars 2006 og kom til oss i mai 2006. Jørn og jeg hadde veldig lyst på en hund og leste litt på nettet om beagler siden Jørn ønsket seg det. Vi leste at de var fine familiehunder og vi var nok litt for spontane, både når det gjaldt det å skaffe oss hund og valg av rase. Vi merka fort at Nemo var en meget aktiv og rastløs hund. Han fikk alt for lite stimulering, både når det gjelder hodet og kropp, pluss at han ikke ble brukt til jakt, noe han i utgangspunktet er lagd for. Så han ble naturlig nok litt stressete og masete.
Etter at Benjamin ble født ble det Nemo enda mindre prioritert, og vi snakket om det lenge før Benjamin ble født at vi måtte se an hvordan ting ble, om det ikke fungerte og Nemo fikk enda mindre oppmerksomhet måtte vi vurdere å omplassere han. I juni i fjor måtte vi bare innse at det fungerte veldig dårlig å ha Nemo boende hos oss, han ble sittende i buret alt for mange timer i løpet av dagen. Vi utsatte og utsatte fordi det gjorde så vondt for oss, men til slutt kunne vi ikke være så egoistiske og tok kontakt med Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Etter kort tid var det ei jente fra Oslo som kom og hilste på Nemo, de ble godvenner med en gang og han flytta dit noen dager senere. I FOD er det sånn at begge parter har 2 uker på å bestemme seg om man ønsker å ha hunden/ønsker hunden tilbake. Etter bare 3 dager måtte vi hente Nemo da det ikke fungerte noe særlig, han bjeffa masse og hun bodde i blokk og hadde fått masse klager. Det å levere hunden sin til fremmede mennesker var så utrolig vondt for oss begge to, så tanken på å gjøre dette igjen (og kanskje igjen og igjen) før vi fant det rette stedet klarte vi ikke, så vi bestemte oss for å fortsette å prøve. Det tok ikke lange stunden før vi var tilbake i det gamle sporet...
I januar i år sa tanta til Jørn som bor i Andenes at hun godt kunne tenke seg å ta over Nemo, vi vet hvor glad hun er i hunder så dette var jo en kjempegod løsning for oss alle. I mars dro Nemo nordover med fly og han stortrives der oppe, han får løpe løs (noe han ikke kunne her) og han bor sammen en hund til. Dette var uten tvil det beste for oss alle ♥
Etter at Benjamin ble født ble det Nemo enda mindre prioritert, og vi snakket om det lenge før Benjamin ble født at vi måtte se an hvordan ting ble, om det ikke fungerte og Nemo fikk enda mindre oppmerksomhet måtte vi vurdere å omplassere han. I juni i fjor måtte vi bare innse at det fungerte veldig dårlig å ha Nemo boende hos oss, han ble sittende i buret alt for mange timer i løpet av dagen. Vi utsatte og utsatte fordi det gjorde så vondt for oss, men til slutt kunne vi ikke være så egoistiske og tok kontakt med Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Etter kort tid var det ei jente fra Oslo som kom og hilste på Nemo, de ble godvenner med en gang og han flytta dit noen dager senere. I FOD er det sånn at begge parter har 2 uker på å bestemme seg om man ønsker å ha hunden/ønsker hunden tilbake. Etter bare 3 dager måtte vi hente Nemo da det ikke fungerte noe særlig, han bjeffa masse og hun bodde i blokk og hadde fått masse klager. Det å levere hunden sin til fremmede mennesker var så utrolig vondt for oss begge to, så tanken på å gjøre dette igjen (og kanskje igjen og igjen) før vi fant det rette stedet klarte vi ikke, så vi bestemte oss for å fortsette å prøve. Det tok ikke lange stunden før vi var tilbake i det gamle sporet...
I januar i år sa tanta til Jørn som bor i Andenes at hun godt kunne tenke seg å ta over Nemo, vi vet hvor glad hun er i hunder så dette var jo en kjempegod løsning for oss alle. I mars dro Nemo nordover med fly og han stortrives der oppe, han får løpe løs (noe han ikke kunne her) og han bor sammen en hund til. Dette var uten tvil det beste for oss alle ♥
Så bra at det er en i familien har overtatt Nemo :)
SvarSlett<3
SvarSlett